Siden 2012 har KIGO tilbudt gratiskulturaktiviteter til barn og unge i bydel Gamle Oslo. Per 2023 aktiviserer KIGO nesten fire hundrebarn i bydelen gjennom barnekor, band- og instrumentoplæring og danse- og dramakurs. I tillegg gjennomfører KIGO flere små og store arrangementer gjennom året som er åpne for alle.

Fra 2012 har Sara Lydiksen og Kaja Berger Vardøen drevet den ideelle kulturskolen KIGO. På eget initiativ startet de et frivillig kor drevet uten midler eller organisasjonsnummer. Etter hvert vokste koret og engasjementet i lokalmiljøet og i 2015 opprettet de KIGO. I 2017 hadde KIGO blitt for stort til å drive med på frivillig basis, men med manglende finansiering måtte det legges ned. Nabolaget initierte “La KIGO leve!” - en aksjon for å øke finansiell støtte til organisasjonen og unngå at tilbudet forsvant. I 2023 aktiviseres cirka 400 barn i KIGOs ukentlige aktiviteter. I tillegg samles tusenvis av barn på de åpne kulturarrangementene som KIGO arrangerer i løpet av året.

KIGO drives takket være en rekke støttespillere og bidragsytere, og et stort frivillig engasjement fra foresatte og lokalmiljøet. KIGO sine tilbud har lav terskel for deltagelse, men er av høy kunstnerisk kvalitet. Dette skaper møteplasser der barna kan uttrykke seg og glede seg over felles kulturopplevelser.

KIGO har sin base i bydel Gamle Oslo. Dette er en svært sammensatt bydel som bærer preg av store kulturelle, økonomiske og språklige kontraster. Gruppen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt er større i dette området enn noe annet sted i landet. Barn og unge med ulike utgangspunkt får gjennom KIGO og andre tilbud i bydelen felles mestringsarenaer utenfor skole, økt sosial stimuli og trening, vennskap, utvikling og andr positive effekter på utviklingen av individet.

Lav sosioøkonomisk status begrenser tilgang til ressurser i hjemmet sammenlignet med familier med høy sosioøkonomisk status. Ungdata 2021-undersøkelsen peker på at 20 % av studiens deltakere oppgir at foreldre av og til eller ofte ikke har penger til å dekke fritidsaktiviteter, og at 24 % av de som svarer at de kke deltar på fritidsaktiviteter begrunner det med for høye kostnader.

Å vokse opp i vedvarende lavinntekt med lav sosioøkonomisk status har beviselig effekt på barns utvikling. Økt stress og høy grad av økonomisk bekymring påvirker foreldrerollen i negativ retning. Sammenhenger mellom dårlig økonomi, psykiske plager og konflikter i hjemmet beskrives i “Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet”. Artikkelen innledes med “Barna er vår viktigste ressurs, og barns helse og livskvalitet er et viktig mål fo samfunnsutviklingen. Oppdragerpraksis påvirkes i stor grad av dårlig økonomi, og beskriver at dårlig økonomi ofte frarøver barnet fra familieinvesteringer som bidrar til utvikling: fritidsaktiviteter, et godt kosthold, gunstig bosituasjon og bøker og annen læringsmateriell. I tillegg har barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt fem ganger høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser enn barn som vokser opp med gjennomsnittlig inntekt. Dette kommer ikke som direkte konsekvens av manglende ressurser, men av at barn lider under foreldres økte stress og psykiske belastning som følger lav inntekt eller dårlige økonomiske vilkår.

Deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter bringer med seg en rekke positive ringvirkninger både der og da, men også ved at man får gode erfaringer og opparbeider seg kompetanse som er viktig i livet for øvrig. I tillegg til de umiddelbare godene kan det å delta i organiserte aktiviteter føre til at barna og de unge tilegner seg ferdigheter som er nyttige på andre arenaer i livet (Sichling & Plöger, 2018, Bartko & Eccles, 2003). Det er for eksempel vanlig å finne at ungdom som deltar i denne typen aktiviteter, lykkes bedre i skole og utdanning enn ungdom som ikke gjør det (Sletten mfl., 2015). Dermed kan de som ikke er med i organiserte fritidsaktiviteter, både gå glipp av opplevelser her og nå og av lærdommer som er nyttig i framtiden.

I det lengste kan man si deltakelse i fritidsaktivitet kan være nøkkelen til deltakelse i samfunnet. Derfor bør det alltid være et mål at brukerne av fritidstilbud speiler befolkningen, og en plan for å sørge for dette. Uten en plan for å nå de som ikke kommer av seg selv har tilbud liten effekt, og forskjeller gjenskapes.

Foreldres forutsetninger skal ikke være utslagsgiv ende for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, spesielt ikke fordi vi vet hvor mye dette kan bety for den enkelte.

Denne håndboken beskriver KIGOs relasjonsmodell og metode for inkludering. KIGO-metoden er ressurskrevende, men svært effektiv. For å kunne utnytte disse konkrete stegene må det altså redegjøres for hvilken barnegruppe som befinner seg i området en opererer i. Som beskrevet ovenfor preges området KIGO virker i av høyt antall familier i vedvarende lavinntekt og familier med innvandrerbakgrunn.

Dette beskrives grundig, fordi det sier noe om hva en kan forvente av utfordringer knyttet til inkludering. Metoden kan brukes over alt, men en må selv dykke dypt og skaffe kunnskap om målgruppen en har med å gjøre for å kunne igangsette og gjennomføre nødvendige tiltak for inkludering. Beskrivelsen av utfordringer i Gamle Oslo peker på noen av årsakene til utenforskap fra aktivitet, men det gir ikke hele bildet. Hvilke livssituasjoner står disse gruppene i, og hva er egentlig hindringene som står mellom dem og deltakelse i organiserte eller åpne fritidsaktiviteter? Hvorfor er det slik, og hva kan organisasjonen konkret gjøre for å inkludere?

Men det trenger ikke alltid være økonomi som er grunnen til at barn havner utenfor fritidsaktivitet. Det kan være andre hindringer, eller ofte flere i kombinasjon. Det kan rett og slett være at informasjonen om tilbudet ikke er tilgjengelig på språk som foresatte leser eller snakker, eller at den bare finnes på plattformer foresatte ikke har tilgang til. Vi har erfart at foresatte med bakgrunn fra andre kulturer noen ganger ikke er kjent med hva “fritidsaktivitet” er, og at de trenger mer informasjon for å ta avgjørelsen om det er noe for deres barn. Noen familier er i livssituasjoner der de ikke har kapasitet til å følge opp fritidsaktiviteter med alt det innebærer. Andre barn har spesielle behov eller andre utfordringer som gjør at det krever tilrettelegging og kompetanse hos de som holder i aktiviteten å ha dem i gruppa. Hindringene nevnt over kan forekomme hver for seg i ulike familier, men KIGO erfarer at ulike kombinasjoner av disse ofte kommer til syne. Disse hindringene kontinuerlig ligge i bakhodet i planlegging og gjennomføring av inkluderende fritidsaktiviteter. En systematisk og tilpasset tilnærming til rekruttering og oppfølging kan ha stor effekt for å øke antall barn i aktivitet, samt inkludere dem som havner utenfor. Dette vil dermed bidra til å utjevne forskjeller og minske utenforskap i de gitte gruppene.

Familiestressmodellen:

https://www.helsedirektoratet.no/ rapporter/sosiookonomisk-status-og-barn-og-unges-psykologiske-utvikling/Sosioøkonomisk%20 status%20og%20barn%20og%20 unges%20psykologiske%20utviklig. pdf/_/attachment/inline/61d6a93f837342f68ece489e381c5696:53bcb908664966042380887179cdc51d757505e/Sosioøkonomisk%20status%20og%20barn%20og%20unges%20psykologiske%20utvikling.pdf

https://www.musikk.no/oslo/nyheter/den-store-dugnaden-oslo-kulturskole-olav-kjok

I dag har Oslo kulturskole 9500 elevar fordelt på 230 faste eller midlertidig tilsette. – Eit stort tal, men her bur trass alt 120 000 under 20 år. Altså ein dekningsgrad på under 10 %. I dag har vi elevar frå 0–100 år i undervisninga. Den eldste eleven vår for nokre år sidan var faktisk over åtti år.

Fattigdom i kommuner:

https://www.bufdir.no/aktuelt/nye_ tall_for_barnefattigdom_i_kommune_norge/

Konsekvenser av fattigdom:

https://www.bufdir.no/Familie/Fattigdom/Veileder/Om_fattigdom1/

Konsekvenser_av_fattigdom_pa_ ulike_omrader/

Noen barnefamilier leier av kommunen. Barnefamilier som bor i kommunale leieboliger har i gjennomsnitt en betraktelig lavere bostandard enn andre. Familiene i kommunale boliger har flere problemer med støy og fukt, trekk og kulde, og lavere materiell standard. Trange og slitte boliger kan gjøre det vanskelig for barn å få gjort lekser, eller å invitere noen hjem. Noen har bomiljøer som oppleves som utrygge for barn.

KILDER

[1] Stedsanalyse Grønland

[2] HVORFOR FRITIDSAKTIVITET

[3] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ nesten-111-000-barn-vokser-opp-med-vedvarende-lave-husholdningsinntekter

[4] Sitat NOVA ungdata 2021

[5] https://www.helsedirektoratetno/rapporter/sosiookonomisk-status-og-barn-og-unges-psykologiske-utvikling/Sosioøkonomisk%20 status%20og%20barn%20og%20unges%20psykologiske%20utvikling.pdf/_/attachment/inline/61d6a93f837342f68ece489e381c5696:53bcdb908664966042380887179cdc51d757505e/Sosioøkonomisk%20status%20og%20barn%20og%20unges%20psykologiske%20utvikling.pdf

[6] Familieprosessmodellen

https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2728534/Sosial%2Bulikhet%2Bi%2Bbarn%2Bog%2Bunges%2Bdeltakelse%2Bi%2Borganiserte%2Bfritidsaktiviteter. pdfsequence=2&isAllowed=y22